Hvordan fungerer en Steinerskole? Hva er eurytmi, og hva betyr det at Steinerskolen har barnets utvikling som grunnlag for pedagogikken? Store spørsmål besvares enklest gjennom erfaring. Steinerskoleforbundet, Eurytmi Norge og Steinerhøyskolen åpner derfor dørene og inviterer Oslos borgere til kulturnatt. Interesserte besøkende får vite mer om Steinerskolens fargerike verden gjennom deltakelse og opplevelser i workshops og forestillinger. Det blir eurytmi, kunst, drama, gymnastikk, lek, korsang og en forrykende konsert med Sofia Loise.
Meden gnist fra solen, tenner Gudrun Sanden et lys på jorden. Forventningsfull hvisking stilner til tonene fra flygelet, mens store barneøyne følger gjeteren, sauene, bien og de andre dyrene i det eurytmi studentene glir inn i aulaen. Under vakre kostymer tar eurytmistene dyrenes form og formidler eventyr gjennom bevegelse.
De voksne inviteres også til å erfare eurytmiens formspråk i kveldens workshop, og en glimrende fremvisning av eurytmiens magi i danseforestillingen former og staver.
I kjelleren fylles kafeteriaen av besøkende. Flittige hender steker og deler ut vafler til lyden av rolig pianospill og lette samtaler. I et sideværelse, viser Sidsel Hovland hvordan omsøm gir nytt liv til en gammel olabukse. Med drevne hender rekker hun opp sømmer og klipper stoffet til nye former, mens workshopens yngste deltagere er godt i gang med å redesigne en sarong til et bærenett.
- I skolen fokuserer vi gjerne på heleprosessen, forteller Sidsel. Vi karer ull, spinner den og bruker garnet vi lager. Vi blir kjent med kvaliteter, – det taktile. I tråd med tiden, fokuserer Steinerskolene også mer på gjenbruk. Som workshopen viser, finnes det mye liv i gammelt stoff. Ved å lære om kvalitet og materialforståelse, kan potensialet utnyttes om vi vet hvordan vi bruker hendene.
- Gymnastikk er mer enn kanonball og armhevninger, sier kursleder Bernard Thiery - Vi mottar sanseinntrykk med hele kroppen og bevegelse kan åpne og utvide opplevelsen av rommet rundt oss. Bernard Thiery og Laurence Sheen viser oss hvordan vi kan komme fra det kalkulerte og inn i det spontane ved å utforske og utfordre fysikkens grenser.
Professor og skuespiller Even Lynne fyller salen med latter, rim og bevegelse. Ved å forlate sine begrensninger og overgi seg til lekens regler, får gruppen muligheten til å møte hverandre og seg selv på nye måter.
Gjennomkunstundervisningen får elevene ved Steinerskolene førstehåndserfaring med kunstneriske prosesser. Det individuelle i det ekspressive uttrykket, men også i det tekniske i klassiske og idealiserende kunsttradisjoner.
I Workshopen om kunstneriske prosesser i undervisningen, ledet høyskolelektor og kunstner Karen Helgaseth Suhrke publikum i en refleksjon over estetikken. Fra Platons teorier om mimesis og etterligning, til kunsten som individuell uttrykksform.
Med spørsmål om hvilke krefter som påvirker måten vi opplever og arbeider med kunsten og hvordan kunst kan bidra til å komme i dialog med det ukjente, inviterte Karen deltakerne til en dele egne erfaringer i en samtale om samspillet mellom det kunstneriske i handlingen og det estetiske i sanseinntrykket.
Med stødig hånd, fremstiller Henrik Thaulow geometriske former på tavlen. Et åttetall forlenges, fordreies, vokser inn i seg selv og gir assosiasjoner til utsmykningenvi kjenner fra stavkirker og vikingskip. Parallellen mellom geometri og naturen glimter frem fra arkene mens gruppen fordyper seg i tegneøvelser.
- Ved å utforske det nonfigurative med hånden, får vi en forbindelse til naturens former. La hånden bevege seg som en pendel. Lytt til rytmen i bevegelsen, oppmuntrer Henrik og sikter til forsøket hvor de fremmøtte fikk se hvordan ulike pendelbevegelser tegner forskjellige mønstre. Uten passer og linjal, ledes gruppen inn i naturens formverden og får innblikk i pendelens og spiralenes bevegelsesmønster ved å konstruere dem med forståelsen som hjelpemiddel.
Sofia Loise har trollbundet en fullsatt aula og den ærverdige skolebygningen bobler av liv når publikum strømmer ut i gangene. Kveldens siste arrangement venter i toppen av trappen og lokker nysgjerrige publikummere mot loftet til lyden av ugjenkjennelige toner.
Kunstverkstedet har tatt mystikkens form. Det er duket for lyslandskap i lydlandskap når Marius Wahl Gran og Martin Gran inviterer til organisk introspeksjon.
I møte med det temporale i lysprojeksjonens forvandlinger og korte glimt av gjenkjennelige lyder fra opptak, gitar og analog miksing, spleises kulturnattens røde tråd til en sirkel av erfaring. Bevegelsene bringer oss utav det kjente og inn i det sanselige. Inn i leken med assosiasjoner og dialoger det fremmede. Kunstnerhåndens raffinerte letthet og spontanitet, viser mulighetene som kommer fra tryggheten av å mestre et uttrykk godt nok til å tørre å forlate det.
Vi utdanner for fremtiden, står det skrevet på banneret ved utgangsdøren, og på vei ut i høstmørket, er det nok flere enn meg som tenker at fremtiden ser lysere ut med Steinerpedagogikken som ledestjerne.